søndag 18. august 2013
Trettende søndag etter pinse.
Den Himmlige Fader taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V. gjennom sitt instrument og datter Anne.
I Navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånden Amen. Også i dag under den hellige offermessen kom en stor skare engler inn i huskirken i Göttingen og omga ofringsalteret samt Maria-alteret. Fadersymbolet og særlig den oppstandne Frelseren var badet i glitrende lys, likesom den Hellige Ånd over oss.
Den Himmlige Fader vil også tale i dag: Jeg, Den Himmlige Fader, taler nå på dette øyeblikket gjennom mitt villig, lydig og ydmyke instrument og datter Anne, som ligger helt i Min Vilje og kun snakker ord som kommer fra Meg.
Mine elskede små lam, nå har dere overlevd anstrengelsene på Heroldsbach-pilegrimsferden. Ja, Mine elskede, hadde den guddommelige makten ikke vært i dere, kunne dere ikke ha overlevert alt dette. Dere ble plaget på denne stedet. Ja, dere ble behandlet som spedalske rammet av pesten. Er det rettferdig, Mine elskede troende? De som gjør Min vilje er i Min kjærlighet. De blir beskyttet på alle deres veier. Men hvordan ble de behandlet? Hvordan ble Jeg fornærmet i Tredelingen i Min Søn Jesus Kristus i den velsignede sakramentet av alteret? Ryggen min var vendt mot meg. En brøt inn i Min Nådekapell, Kapellet til Mor min, Den Himmlige Mor og Dronningen av Heroldsbachs roser. Er det forståelig for alle dere? Nei! "Dette kan ikke være mulig," sier dere, Mine elskede barn av Maria. Dere har følt at dere var i kamp. Dere kalte den Hellige erkeengel Mikael til hjelp. Det var helt i Min vilje.
Den Hellige erkeengel Mikael hadde samlet dere rundt seg, og dere ble omgitt av guddommelig tillit og guddommelig kjærlighet. De kunne ikke skade dere. Selv politiet som invaderte dette kapellet kunne ikke jage dere bort. Dere var sterke. Dere ble styrket av Min kjærlighet, og dere visste at kampen hadde begynt. Dere var villige og modige til å kjempe og gå gjennom denne slaget med deres aller kjæreste Himmlige Mor, Slangeknuseren, fordi seieren alltid er sikker for dere. Det var i hjertene dine. Ingen menneskelig frykt kom inn i det. Dere kunne bli flått, mistraktet og latterliggjort. Men Mine sannheter var helt riktige. Men de ble ikke tatt hensyn til.
Hvor ofte har jeg utropet og spredt Mine sannheter i all kjærlighet her, Min helligdom, min himmelske mors helligdom. Har dere, mine sønner av prester, merket det der? Dere er mennesker, ja, men virker ikke den guddommelige makten også i dere når dere tror, når dere dyrker, når dere elsker og takker? Har dere fulgt dette, Mine kjære sønner av prester, min kjære leder for bønneplassen? Nei! full av hat løp dere mot Min helligdom og ville gjenvinne den. Var jeg fortsatt tilstede i denne signede sakramentet på alteret da dere kom? Kunne ikke Jeg gå ut? Er Jeg ikke Gud selv, guddommelighet og menneskelighet i én person? Overveide dere dette når dere invaderte med politiet? knelte dere for Min signede sakrament av alteret eller jaget dere Mine valgte bort og ville drive dem vekk med politiet, selv om de dyrket den signede sakramentet til min sønn i taushet og respekt? Har dere noen gang dyrket Min signede sakrament på alteret? Nei! Dere flykter. Dere flykter fra egen frykt. Menneskelige frykter griper dere, ikke de guddommelige. Måtte dere bruke stiftelsesstyret for å hjelpe til med å jage Mine valgte bort? Det var ikke mot, men fortvilelse som grep dere og hat drev dere videre. Mine små må ikke dyrke der, sier dere. Nei, de overtrer Min forbud. Kan du, min kjære leder, noen gang forby et husforbud i Min nådekapell og på Min nådested? Er det din nådested eller er det mitt og morens? Dere eier ingenting!
Jeg venter på deres anger. På ett øyeblikk kunne Jeg sveipe dere bort fra denne bønneplassen. Se lederen av Wigratzbad-bønnestedet og pilegrimsstedet. Har ikke Jeg sveipt ham bort fra dette stedet i et øyeblikk? Fra en dag til den neste fikk han ikke lenger feire Min hellige offer på alteret i Wigratzbad. Til idag er det ikke lengre synlig for dere. Han har begått alvorlige sakrilegier, som også du, min kjære leder. Jeg vil også sveipe deg bort i et øyeblikk når du ikke venter det.
Jeg har gitt dere mange muligheter, men ingen eneste mulighet har dere tatt til seg. Derfor sier Jeg til dere: Jeg kjenner dere ikke! Jeg lar dere være etter egen vilje og ikke at Jeg beskytter dere og presser deg mot mitt kjærlige hjerte som Jeg hadde tenkt etter en villig omvendelse. Nei, min prestsønn, du forakter Meg. Du hatet Mine elskede som boter tungt for deg. Min lille har bedt i mange timer om bot for din anger. Men dere har ikke lyttet til Min plan. Dere har ikke oppfylt Mine ønske, og nå forakter dere Mine små og tror du har rett til å drive dem vekk fra dette stedet. Men Jeg, herskeren av denne bønneplassen, er der med min himmelske mor. Der er hellighet.
Har du noensinne forstått noe om hellighet? Har du noen gang utøvet ditt presteskap i hellighet? Nei! Forakt sto på ansiktet ditt, og jeg elsket deg og lengtet etter din angring. Jeg ønsket å forbinde hjertet ditt med Den uplekkede Hjertets av Min mor. Hun så på deg full av lysten med tårer i øynene sine. Kallte du ikke disse tårne for vann - mors mine? Hvordan du forsømte henne. Hvordan behandlet du den lille baby Jesus når han gråt? Fortalte du ikke med begeistring til media at du låste ham inne i skapet ditt, og så slapp han opp å gråte?
Hvor foraktelig har du behandlet det helligste av alt? Og nå forsømmer jeg deg, deg og din stiftelsesråd, som har angrepet Mine små med vold, som har bedt, elsket og takknemlig fullført Min plan og aldri glemt at Jeg, Tredveenigheten, passer på dem. De er Mine kjære. De står under korset og forsømmer ikke sitt eget kors, tvært imot, de elsker det. De tar det frivillig på seg, selv når de blir spottet, selv når forfølgelse truer dem, som gjennom deg, min kjære leder.
Nå handler det om deg. Nå er det ingen eneste mulighet for deg å holde fast i. Nei! Jeg lar deg til din egen vilje. Og nå skal du se hvor langt du kommer med sin vilje. Min vilje er hellig! Og min vilje er guddommelig!
Mine kjære, dere har mesterlig bestått alt i Den Guddommelige Viljen. Og så ønsker Jeg at neste måned skal dere igjen gå til dette nådestedet i Heroldsbach, be og sones i nattvakt. Slapp ikke av med å be og sone for denne plassen Heroldsbach, fordi noen vil ødelegge den fullstendig og gjøre den flatt med jorden. Tror du at Jeg vekker dem igjen gjennom dere, Mine kjære, gjennom bønnen deres, gjennom utholdenheten deres, gjennom soningen deres?
Kjære barn av Maria, dere er allerede mange som svarer til Himmlens Fars vilje. Dere har vist at dere kan kjempe. Og så ønsker Jeg at dere skal være klare for denne kampen neste måned også. Den onde er hard og listig. Men dere står i guddommelig makt og tillit. Dere blir elsket av Tredveenigheten og vil aldri gi opp i kjærlighet og takknemlighet til å gi din Himmliske Far ære og hastverk for dette nådestedet.
Jeg takker dere, Mine kjære, for denne vanskelige situasjonen som dere har overvunnet. I stor takknemlighet ser Jeg på dere. Din Himmlige Mor forsømmer ikke deg alene. Hun kjemper med deg og hun står bak deg, liksom den hellige erkeengelen Mikael med hele sin store flokk av engler.
Og så takker Jeg dere og elsker dere og velsigner dere i Tredveenigheten med alle englene og helgener, særlig med din Himmlige Mor, Rosekongens av Heroldsbach og Rosenkransens Dronning av Mellatz, Min kjære plass, Mit Hus av Ære. Vær elsket for all tid. Amen.