søndag 12. januar 2014

Den salige mor snakker på soningsnatten klokken 23.50 i huskapellet i Mellatz gjennom hennes instrument og datter Anne.

I navnet til Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd Amen. Plutselig ble huskapellet i Mellatz lysende opplyst som om en knapp var trykket inn. Alt skinnet i gyllent prang. Selv nå glitrer dette hellige rommet i et klart, skinende lys som jeg ikke kan beskrive. I dag feirer vi dagen til den salige mor, nemlig soningsnatten i Heroldsbach.

Vår Frue vil si: Dere, mine elskede barn, har bedt, ofret og sonet mye denne soningsnatten for hellige prester.

Mine elskede barn, jeg, den kjære Guds mor, snakker nå i dette øyeblikket gjennom mitt villigende, lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er fullstendig i Himmelens Faders vilje, den treenige Gud, og gjentar bare himmelske ord.

Mine elskede barn av Maria, jeg, deres mor, din kjære salige mor, snakker til dere og ønsker å være med dere denne soningsnatten, hvor mange pilegrimer er til stede i Heroldsbach og beder og ofrer.

Mine elskede små flokk, min elskede lille en, soningen ble tatt fra deg denne gangen av den lille Jesus. Hvorfor, min lille? Du har fått feire dagen for julaften i dag. Du kunne ikke oppleve 24. desember i fjor på samme måte som du gjorde denne natten. På julaften ble store soningslidelser lagt på deg av Himmelens Far for å sone for hele verden, for de onde gjerningene, først og fremst for prestene.

Under juledagene måtte min sønn Jesus Kristus fortsette å lide store dødsfrykter i deg. Han var den som måtte oppleve det største lidelsen i deg. Det var ikke bare du alene som led, men også min sønn Jesus Kristus i deg. De største forlatelsene ble lagt på deg disse smertefulle og lidende dagene. Du kunne ikke tro at du ikke engang fikk feire jul med oss, men at det største lidelsen ble lagt på deg på de dagene.

Hvorfor forlatelse, min kjære lille? Fordi din Jesus opplevde i deg forlatelsen av hele verden. Han ble forlatt av alle, særlig julaften. Hvor mange mennesker vil ikke lengre oppleve Ham i sine hjerter, fordi han har blitt et symbol. Jesus Kristus, min Søn, den nyfødte Guds Sønn ble mann i en stall. Er det ikke derfor at du måtte tilbringe juledagene i forlatelse? Måtte du ikke lide med ham, med den nyfødte Guds sønn? Denne lille jesuitten som du kysset igjen og igjen i denne huskapellet i Mellatz har ledet deg gjennom disse dagene av smerte og død. Du kunne tenke på ingenting annet enn lidelse. Ikke engang dine bøner ble besvart. Og likevel har du grepet det siste hjørnet av tro og håp og ikke gitt opp.

Klagene som du retter til min nyfødte Guds sønn var rettferdiggjørt. Du sa, min elskede lille en, du har sviktet. Nei, menneskeheten har sviktet. Du måtte utstå dette lidelsen på juledagene. Det var grusomt for deg. Forlatelse var så dårlig at du trodde du allerede var i helvete. De verste lidelsene var de under 50 dagene av de siste sju ukene. Sju uker med å stå opp om morgenen og igjen og igjen oppleve agoni, at Jesus Kristus lider i deg dag etter dag, du kunne ikke tro det. Du mente at du er forlatt av alle, også av den himmelske Faren, av hans sønn Jesus Kristus, av den nyfødte babyjesus som du bad til og trodde du ville ikke bli hørt. Din Jesulein som du kysset igjen og igjen, noen ganger ut av fortvilelse, det var der. Det elsket deg meget på denne tiden. Det var hjertelig og kysste deg, men troen i det var mer enn fortvilelse, mer enn håpløshet. Men den lille Jesus hadde aldri forlatt deg, ikke en dag, ikke et minutt. Denne lille Jesus måtte legge alt på deg for verden, fordi du må huske, lite en, dette er verdens lidelse. Du må bære det største lidelsen som soning for hele verden. Du kunne ikke forstå det og du vil ikke forstå det i dag. Det er for stort og for massivt til å noen gang få greie på.

Derfor, min lille en, i dag takker din Jesulein deg. Takk for de mange kvaler og soninger som ble bragt inn med største håpløshet og forsakelse. Din lille flokk fulgte deg og bar deg slik de kunne. Hun forlot deg heller ikke, men i din kval er du ikke i stand til å se noe. Men nå er du først og fremst frikjent fra alt. 50 dager med dødslidelser var veldig mye for deg. Nå må du komme deg igjen av dette. Du vil kunne spise igjen og du vil også kunne sove igjen. Alt måtte tas bort fra deg av den lille Jesulein. Verdensutsendelse er lidelse for hele verden.

Jesus skal si: Og nå, min elskede lille en, hvem har forlatt Meg mest? Den øverste Hyrden, som burde følge Meg i alt. Hva gjør han akkurat nå? Han kneler ikke lengre foran meg. Han tror ikke på Min tilstedeværelse og vitner om dette ved at han ikke lenger kan knele foran meg under transformasjonen, heller ikke vil det. Han tror bare på symbolet, i tegnet, men Jeg selv som Gud og menneske, sier jeg alle sammen, er ikke lengre til stede for ham. Og dette er målet for frimurere. Et eksempel for alle, mine elskede? Er det slik, eller er de moderne tabernaklene virkelig tomme? Tror dere nå på Mine Budskap, i Buddskapene fra den himmelske Fader og hele Den Himmelske Høyborgen?

Vår Frue fortsetter å tale: Skal dere fortsette å støte Min Søn Jesus Kristus inn i forsakelse, slik at du, min lille en, må lide igjen? Vær ikke redd! Din kjære Mor har opplevd og båret alle lidelser med deg. Du vil ikke bli forlatt heller da.

Men først, som prestenes mor og dronning av prestene, ønsker jeg å kalle på alt prester: Vend om! Tiden for det store hendelses inntreden er nær. Den står ved døren, uansett om dere tror det eller ikke, mine elskede sønner i presteskapet. Denne hendelsen vil komme! Jesus Kristus i Treenigheten, Min Søn, vil virkelig dukke opp i hele himmelhvelvingen. Først tegnet av korset. Korset av kval vil også dukke opp. Bukk for dette korset og buk dypt, fordi disse er de siste trekkene av sannhet. Bare korset kan fremdeles redde dere, hvis dere nå angrer og tror på ditt kors og aksepterer det, slik jeg, den himmelske Mor, ønsker gjennom Den Hellige Ånd. Ditt kors vil være tungt. Se på min lille en. Bar hun sitt kors eller kastet hun det av skuldrene sine? Nei! Hun bar det til siste tog, dødens puste.

Tror dere nå at Jesus Kristus, Min Søn, kommer i stor makt og herlighet og jeg, som Mor, vil dukke opp? I himmelhvelvingen vil dere se alt. Før det får dere noen tegn. Over alle dere, elskede utvalgte, vil disse tegnene bli sett. Jeg, Den Himmelske Mor, kan dele dette med dere.

Det er på tide, Mine elskede. Se på den falske profeten Frans I. Hvor står han? Han står i kjetteri. Han er Antikristen. Og nå skal det skje hva som ble tenkt i Himmliske Faders plan på grunn av disse alvorlige overtrekkelsene fra hele presteskapet. Alle har forlatt Min Søn Jesus Kristus og ikke fulgt Ham, men levd sine egne liv i synd og grusomheter. Dette skal hevnes, Mine elskede barn.

Se på Himmliske Faders vrede arm. Han er opphøyd og han vil slå til, fordi han ikke lar sine valgte bli tatt bort. Mange vil nå prøve å legge hendene på de valgte av Himmliske Faren, men de skal ha ingen formål, fordi Himmliske Faren holder sin hånd over dem. Dere har full beskyttelse. Hvorfor? Fordi de tror og fortsetter å stole på den allmektige, alvitende og allmektige Himmliske Fader. Han alene har makten og aldri Satan, som nå går over jorden og vil ødelegge alt som Antikristen.

Mine elskede barn, alt er klart. Alt det som ble sagt i Himmliske Faders budskap skal skje. Tiden har kommet og intet i Himmliske Faders plan vil bli utelatt.

Åpenbaringene til Sankt Johannes skal oppfylles med full styrke. Les dem, og dere skal vite hva som kommer til å skje. Ingenting er gjemt. Alt inneholder den fulle sannheten om Den Treenighets Gud. Jeg, som Mor, som Medløseren og som Verdens Dronning, må se på at Min Søn Jesus Kristus blir korsfestet igjen av Hans valgte sønner av prester. De vil ikke tro og de vil ikke vende tilbake. Min sån advarte dem.

Og hva med deg, Mine elskede Benedetto? Vil du fortsatt ville flykte eller overgi deg til dine fiender? Du er i hendene på dine fiender. Skal du angre alle dine onde gjerninger eller være til nåde for døden? Ønsker du dette eller vil du lyde din Himmliske Far på siste øyeblikk og vekke bitter anger i hjertet ditt? Du har fortsatt muligheten nå. Ett lite øyeblikk, så er det gjort. Jeg elsker deg. Jeg elsker deg ubeskrivelig, min kjære Benedetto, som Min Søn Jesus Kristus elsker deg og vil redde din sjel fra Satan. Tro og stole på, fordi siste øyeblikket har kommet for deg.

Så er det også med deg. Hva du har blitt profetert i dag av meg, din kjæreste mor, er bitter sannhet. Men du får styrken til å overleve alt, fordi du er beskyttet, fordi du har trodd fullt ut. Derfor vil de ikke kunne skade deg. Din kjæreste Far vakter over deg på alle steder. Hvor enn du går, så er du beskyttet. Den himmelske Faren har allerede heist seiersflagget, for etter denne tiden skal den store seieren feires og du vil stå i denne seieren fordi du har utholdt til det ytterste. Derfor elsker Himmlens Far deg så ubeskrivelig i Treenigheten.

"Far, jeg elsker deg! Far, jeg elsker deg så dypest og intimt uten ord! Så skal du be til Faren. Han venter på dine bønn, din kjærlighet, fordi du må ofre disse trøstene til Himmlens Far. Hele verden står imot Ham, og folk tror ikke lenger på Treenigheten, den nyfødte Jesus, selv om Han gjorde alt for deg. Jesus kom i verden for å lidre for hele verden. Og du, Min lille en, har lidt med Ham, og du, Min lille flokk, har støttet Min lille en i det største lidelsen hun sto i.

Så ser natten ut i dag, soningsnatten i Heroldsbach. En slik melding, gjennomtrengende, full av dybde og full av lidelse og full av tunghet. Den natten måtte jeg, din mor, påføre deg denne smerte. Det skadet og det gjør fortsatt mye vondt. Trøst meg og mitt tornerike hjerte, for jeg er så ensom som Himmlens Mor for hele verden.

Jeg elsker dere alle. Jeg hilser og beskytter dere med alle Mine engler og helgener. Vær velsignet i himmelens fullstendige beskyttelse av din himmelske Mor, Rosekongen av Heroldsbach. Kjærlighet, guddommelig kjærlighet, skal ledsage og styrke dere - fra nå av og alltid. Den treenige Gud, Faren, Sønnen og den Hellige Ånd velsigner deg. Amen. Kjærlighet over kjærlighet, lengsel over lengsel, troskap til det siste. Amen.