søndag 27. juli 2014

Syvende søndag etter pinse.

Den himmelske Fader taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskapellet i Herlighetens Hus i Mellatz gjennom sitt instrument og datter Anne.

I navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd Amen. Under den hellige offermessen var Offeralteret, Marias alter, Sankt Annes alter, erkeengelen Mikaels alter, de fire evangelistenes alter, tabernaklet og symbolet på den hellige Trefoldighet lysende opplyst og skinnende i et flammende lys.

I dag skal Den himmelske Fader tale: Jeg, den himmelske Fader, taler nå og i dette øyeblikket gjennom mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i min vilje og kun gjentar ord som kommer fra meg.

Jeg, den himmelske Fader, har allerede gitt dere mange åpenbaringer. Jeg ønsker å redde mine prester, men jeg kan ikke sette dem inn i hjertet til min himmelske Mor slik at de viet seg til henne og blir reddet, fordi de blir onde og egoistiske og tenker på sin egen fordel og ikke meg eller min sønn Jesus Kristus. De vil høste frukt. Hvor skal de skjøtte frukter hvis de ikke lytter til meg, den himmelske Fader? De er unike i sitt kall. Hver prest er en individu. Han har sine egne talenter og også sine egen svakheter. Svakhetene forblir ofte. Men disse svakhetene blir overmalet av prestene. De innrømmer dem ikke og setter frem sin styrke. Folk tror at dette er en sterk prest som ber og forkynner sannheten. Han er populær fordi han snakker til de andre med munnen. Folket føler seg adressert og trenger ikke å endre seg. Dette er viktig for presten. Så blir han rost av alle og er også populær overalt.

Men dette er vanskelighetene en prest har når han bekjenner sannheten. Sannheten har mange fiender. Sannheten er at en prest må ta seg selv tilbake og øve ydmykhet og aldri la stolthet komme frem: "Jeg er en prest. Jeg vet alt. Jeg skal arbeide i min menighet og trekke alle troende til min side. Jeg skal fortelle dem hva de liker og også hva jeg liker. Hva jeg finner vanskelig, lar jeg være."

Men dette er ikke riktig, som dere har opplevd med denne lederen av bønnesenteret i Wigratzbad. Han har sett bare seg selv og sin fordel. Han sveiper bort det han finner ubehagelig. Han tror at han, som leder, kan håndtere alt selv. Men at han er avhengig av meg, den himmelske Fader i Trefoldighet, ser han ikke dette. Og heller ikke ser han at han er avhengig av mine budbringere.

Jeg nevner Mine sendebud; de velger seg ikke selv. De må adlyde meg fordi jeg bestemmer hva mine sendebud skal si. Jeg vil gi dem nøyaktige instruksjoner og også den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd vil åpenbare alt det jeg ønsker for dem. Og Min Mor, Bruden til den Hellige Ånd, vil åpenbare alt for prestene når de viger seg selv til Det uflekkede Hjertet av Min himmelske Mor. Dersom de gjør dette, blir de progressive og hellige prester. Dersom de ikke gjør det, følger de i skrittet med ondskapen og vender seg mot verden. Verdsligheten vil tiltrekke dem. Verdsligheten gjor ulykkelig og gjør dem uevne til å være en hellig prest som forkynner sannheten for de troende. Men de forkynner misstro. Denne feilaktige troen blir akseptert av de troende. De ønsker å tjene denne presten og innser ikke at han leder dem vill.

Så fortsetter det. Prestene adlyder biskopene. Biskopene vil adlyde den Hellige Fader eller ikke. Dersom det er lett for dem å gjøre hva Den hellige Stolen sier, lever de i feilaktig tro. Skal de bære frukt? Nei. De gode geringer mangler på hvert hjørne og kryss.

Se på Mine elskede følgere, mine elskede sønner av prester, hvordan de bærer frukt. Se på den tomme. Er dette ikke en frukt? Se på dem som gir seg helt til min vilje. Bærer de frukt eller faller de av? Nei! De faller ikke bort, men de bringer frem riklig frukt.

Se på samfunnene i dag. Flere og flere troende lever utroskap og vender seg endog til islam, buddhisme eller andre religioner. Hvorfor? Fordi de finner ingen fotfesting i disse modernistiske kirkene. Dersom sannheten ble forkynnet der, ville de ha respekt for presten. De tror på presten fordi han endelig åpenbarer det troende hva de ønsker seg selv. Prestene gjør det lett for dem å leve troen, nemlig aldri måtte bære et tungt kors, men kunne kaste det og vende seg mot alle slags fabler og verdslige ting.

Verden bringer frem ondskap. Hvis det hellige lever seg ut, blir de fromme. Så snart de er fromme, avvises de av sine sokneprester. Ingen av troende vil vove å gjøre dette; i stedet ønsker de å bli anerkjent, også av sin sogneprest. Og slik tjener de denne presten som leder dem vill. Mine troende representeres i alle mulige kroppslig former. De avholder seg fra gode gjerninger og går i fotsporene til tvil og feiltro. De merker ikke når presten roser dem at dette vekker stolthet hos dem. Dette må ikke tillates.

Hvis troende lever tro, blir de ydmyke. De vil sette seg selv på siden og gjøre gode gjerninger, også om det er ubehagelig og mot sin egen vilje. De trenger ingen ros. Presten sier i dag: "Jeg trenger ikke offer. Jeg trenger heller ikke å ofre ved alteret. Jeg har intet ofreralter, men et folkets alter."

Dette er forskjellen mellom en hellig prest og en prest som ser seg selv, som forkynner og tilbyr seg selv. Han ser på seg selv som fromm, god og religiøs. Han kan ordne alt slik han vil. Han tror at han har alle bak seg, sitt folk som tjener ham og de troende som gir ham en hånd.

Mine elskede sønner av prester, dere er ikke lenger lyslydige overfor Meg, den himmelske Fader. Dere har kontrollen over eder selv. Dere tjener meg ikke lengre i ydmykhet. Kom tilbake, for det er fortsatt tid til å gripe denne halmen som jeg nå kaster ut til dere!

Min lille en vil kalte mange prester og også andre mennesker som er dømt. Jeg vil forsøke gjennom dem å gi Mine prestelige sønner en ny sjanse. Jeg vil gjøre alt for å bringe dem tilbake fra denne villfare og tvil. Så avhenger det på om de har viljen til å hellige seg fullstendig til Meg, den himmelske Fader i Trefoldighet, og gjøre hva jeg ønsker, og at de forkynner sannheten i sin helhet.

Jeg elsker Mine prester og jeg vil ha dem alle tilbake. Og du, Min lille skare og Mine følgere, son for disse prestene som skal angre seg men ikke ønsker å gjøre det. Jeg vil stå ved siden av dere og lede og rette dere. Bare dere, Mine elskede små, må ville. Ta alt på deg - alle vanskeligheter. Jeg står ved din side, og Min mor former deg gjennom disse feilene. Feil gjør sterkere og aldri svakere. Dere oppdager ofte dette senere, når det som var uklart for dere før har blitt løst.

Vær tro mot himmelen og gjør alt jeg ønsker og gjør aldri hva som er i din egen vilje og ønske. Amen. Nå velsigner den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd dere. Amen. Tro og tillit og dyrk den allerhelligste Trefoldighet! Dette er hvordan jeg ønsker det. Amen.