tirsdag 29. mars 2022
Sjeler i Mitt Rom
Melding fra vår Herre til Valentina Papagna i Sydney, Australia
I kveld etter at jeg hadde fullført mine bøner begynte jeg plutselig å føle meg veldig syk. Det var uutholdelig kval, usannsynlig smerte overalt i kroppen min. Jeg har aldri sett så mange sjeler i rommet mitt som denne natten. De gråt og klaget på mange forskjellige språk, noe jeg ikke forsto. Jeg kunne se alt svarthet henge som lim og spre seg rundt meg, veggene, taket og selv på sengen min, som store sværmer av bier dekket alt i synsfeltet mitt. Svartheten representerer deres synder.
Plutselig dukket vår Herre Jesus opp og trøstet meg. Han sa: «Valentina, min barn, jeg lar deg få ekstra smerte for disse sjelene. Sa du hvor mange av dem det er? Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre med dem! Vær snill å hjælpe Meg å redde dem.»
«Herre, jeg har aldri sett så mange av dem,» sa jeg.
Han sa: «Samtidig trøster du meg gjennom din smerte i denne fastetiden og tiden for min lidelse, hvor jeg lider så mye for å frelse dere alle, og jeg lider fortsatt for menneskeheten som krænker Meg daglig rundt om i verden.»
Deretter prøvde vår Herre litt å munter meg opp. Jeg kunne se et smil på Ansiktet hans da han sa: «Vil du vite den gode nyheten om ditt offer og smerten du utstødte?»
Vår Herre sto ved siden av mig. Jeg så hvordan han løftet blikket sitt oppover og høyret hånden sin mot himmelen, og sa: «De er i det høyeste av himmelen, og du skal belønnes stort. Jeg tenkte at jeg skulle fortelle deg dette for å trøste deg.»
Deretter lede vi begge da vi trøstet hverandre.
Jeg sa: «Herre, du trøster meg, og jeg trøster Deg. Men min Herre, Du fortjener all trøst fra oss fordi verden krænker Deg så mye.»
Vår Herre var glad, og han sa: «Takk, Valentina, for å forstå alt dette.»
Vår Herre ble meget følelsesmessig, og deretter med høyre hånden sin som rørte ved sitt hellige hjerte, sa han: «Det gjør Meg veldig glad, og det berører mitt hellige hjerte så dypt.»
Jeg sa: «Herre, jeg elsker Deg og vær snill mot disse sjelene.»
Neste morgen kom engelen, og han sa til meg: «Vil du vite hvor mye godt frukt ditt lidelse produserte?»
Deretter viste engelen meg en enorm haug av de vakreste eplene. De var så friske og vakre, gule og røde frukter. De så ut som om de hadde akkurat blitt høstet og lastet ned fra en lastebil.
Engelen, med et smil og prøvende å spørre litt skjemtfullt meg, spurte: «Vil du ha eplene slik de er med skinnet sitt, eller vil du heller ha dem skallet?»
Forvirret av hans spørsmål og smilende svarte jeg: «Nei, jeg foretrekker at de skal være slik de er fordi hvis du skaller dem, så kaster du bort all godheten.»
«Ja, jeg trodde du ville ha dem slik de var. De har mye større verdi enn når de er skallet,» sa han.
Jeg tenkte på sjelene som var i mitt rom og som hadde blitt tatt til Himmelen, så jeg sa til engelen: “Hei, det gikk fort at sjelene ble renet og kom til deres himmelske hjem.”
Engelen svarte: “Lidelse er mer kraftig og gir mye raskere lindring for sjelene enn noe annet.”
Vår Herres tilstedeværelse under mitt lidelse for disse sjelene var betydningsfull fordi Han renet dem øyeblikkelig gjennom sin nåde. De var alle borte fra mitt rom.
