Den hellige Katarina av Siena kommer og sitter foran meg. Deretter står hun opp og synger de guddommelige lovprisningene. Hun sier: "Lov pris Jesus."
"Kjære barn, lyt til hva jeg har kommet for å si. Bildet som mange og flest har av kirkelige tjenere i dag er ikke det det bør være. Utenom de nylige skandaler, følelsen som bispedømmeautoritet vekker i hjertene er en av kontroll, reprimande og hevn mot dem som krysser dem. Kirken burde være som et kjærlig foreldrebilde--beredt til å lytte, forstå og støtte. Korrigering bør være mild og kjærlig, ikke henvist."
"I dag--desverre leder mange i kirken ikke med hellig kjærlighet, men heller styrer med jernhånd. Videre er det en alminnelig ånd av nektelse som har blitt synlig i de nylige avslørte skandaler--nektelse til graden av ikke å ta ansvar for eget feilgjørelse--nektelse i betydningen fortsette å lede trott på tross av tap av kredibilitet--nektelse med hensyn til himmelske inngrep i form av oppsyn."
"Men, det ingen kan nekte er deres ansvar foran Gud--deres ansvarsplikt overfor Jesus for livene sine her i verden, og fullbyrdelsen av de kall som er gitt dem."
"En mørk gardin har falt over kirken, lukker flertallet av kirkelige ledere fra folkene, og fra den hellige ånds bevegelse. Dette har vært valget til de som velger makt og penger fremfor hellig kjærlighet."
"Du vil vennligst gjøre dette kjent."