Jesus dukker opp med lys som strømmer ut av Hans sår. Han sier: "Jeg er din Jesus, født inkarnert."
"Du ser Min barmhjertighet, Min tilgivelse foran deg, som strømmer ut av Mine sår av kjærlighet. Fra øyeblikk til øyeblikk stiller sjeler seg selv frem for Meg for sin dom og deres sjeler fylles med uforgivelighet. Renselseshuset er fullt av slike. Her snakker jeg ikke om den uforgiveligheten som er dypt begravd i sjelen - så dypt at sjel en er klar over det. Uforgiveligheten som bærer vektet av dommen, er agden som frivillig blir båret og tillates å bære bitter frukt i hjertet og i verden."
"Det er ikke slik at Min ofring ikke var nok for slike, men at disse agdesjeler ikke lar seg selv gå inn i ofringen med Meg. De kan ikke elske når det er mest vanskelig å elske. De vil ikke omfavne korset av personlig skade og fornærmelse. De uforgivelige etterligner ikke Min guddommelige barmhjertighet."
"Fordi Guddommelig Barmhjertighet og Guddommelig Kjærlighet er Min Fars vilje, avviser slike sjeler Guds guddommelige vilje for dem. Det er en nåde å få muligheten til å tilgi. For ved å øve tilgivelse for urett gjort mot seg selv, uttrykker sjel sin kjærlighet til Meg. Hans hjerte blir lettet. Så blir han ført dypere inn i Guddommelig Kjærlighet."
"På den annen side, kaller uforgivelige sjel dom over seg selv. Han kan være i renselseshuset fra tid til annen. Dette er slik, for han kan ha spredt denne bitterheten av hjertet rundt om ham til andre også. Denne forbrytelsen må utryddes sammen med den uforgiveligheten han bar til dommen innen sitt eget hjerte. Sjeler er ikke bare ansvarlige for sine egne hjerter, men også for det de har spredt til andre hjeter."
Et ubotferdig, bittert hjerte er som en bandorm som fortærer alt i sin vei og herjet hjertet som verten.
"Jeg vil snakke til deg igjen om dette emnet. Gjør dette kjent."