fredag 13. september 2013

Fatima- og rosa mystikkdag.

Den salige mor snakker noen ord etter reisen fra Heroldsbach og etter den hellige tridentinske ofringsmessen for Pius V i huskapellet i Göttingen gjennom hennes instrument og datter Anne.

Tårefullt og smertefullt etter denne reisen fra Heroldsbach prøver Anne å snakke. Hun har hatt et sammenbrudd. En vin kramp etter den andre ryster hennes hjerte.

I navnet til Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd Amen. Alteret var badet i lys. Tabernakelenglene ...

Vår Frue sier: Mine elskede barn, mine kjære pilegrimer nær og fjern, jeg hilser dere igjen. Nå har dere returnert til deres sted i Göttingen etter en lang reise. Med store vanskeligheter, på grunn av de vanskelige vêrforholdene, er dere ankommet hjemme.

Jeg takker deg for at du reiste til min pilegrimsplass Heroldsbach, selv om du, mitt lite barn, fikk en stor sjokk fordi politiet avhørte deg før ved min navnsfest. Det var alt svært vanskelig for deg. Du kunne ikke gå videre lenger. Jeg har støttet og ledet deg. Og nå er du i slutten, mitt lite barn. Jeg vet om din nød. Ditt hjerte er revet i stykker.

De har tatt opp forfølgelsen, ikke mot deg, men mot Frelseren. Du kunne be der på pilegrimsplassen i hotell hele natten før det utstilte helligste av alle helgenheter. Du, mitt lite barn, har gitt deg selv den største innsats og prøvd, så godt du kunne, å be, ofre seg og soner der på dette stedet.

Mange pilegrimer hadde dukket opp i Heroldsbach, tilbedet gjennom natten, alle gikk de ned i hulen med min flagg og sa ja: "Ja, Fader, alt i kjærlighet for deg.

Og nå, mitt lite barn, er du hjemme igjen med de tyngste oljebergsproblemer. Du kan nesten ikke snakke. Din mor står bak deg. Du gråter. Ja, jeg gråter også for din smerte, for ditt behov. Ingen kan forstå deg. Det er så vanskelig for deg.

Forfølgelsen fortsetter. Du sto i den største kampen. De lot ingen god hår på deg. Du ble bevoktet fra alle sider. Alle de som ønsket å tjene meg, som ønsket å gi meg, min kjære mor, en bukett blomster til min navnsfest, de ble også overvåket. Ingen troende fikk være der. Troende blir avvist. De som tror på mine budskap er falske. Du må jage dem fra plassen. De må utvises fra huset fordi Mitt Litte Barn ikke er ekte. Det er ikke ekt, det vil si Mine ord er ikke ekte.

Jeg har ført deg så langt, min lille. Og nå kan du ikke lengre. Hvile nå, min lille. Jeg vet hvordan det er for vanskelig for deg. Jeg hilser og elsker deg med hele mitt hjarte, din mor, din kjære mor!

(Anne kan ikke fortsette. Hun opplever en fullstendig sammenbrudd igjen).